Saa var me her, endelig eller kanskje uheldigvis? Dette e hvertfall vaar siste dag i India! Og det foles bittersott. Me har paa mange maater forelska oss i dette landet, i maten, folkene, smilene, vennligheten, opplevelsene, eventyret. For det e virkelig det det har vert: et eventyr. En som reise te India maa forberede seg paa at reisen ikkje blir en ferie, men et eventyr, paa godt og vondt. Helidgvis har vaart eventyr endt noksaa bra. Selv om det har vert tider kor me har hatt lyst til aa gi opp heile India, kor me sukka hoyt over inderes tankegang naar det komme te soppel, markedsforing og spesielt syn paa kvinner, har me likevel hatt en heilt fantastisk tid her! Det ska bli godt aa komme seg bort fra kaoset og vekk fra den vannvittige folkemengden, te en smule mindre folkemengde i Vietnam. Og me glede oss spesielt mye te gjenforenelsen me vaare kjaerste gutter, som me har savna saart her i India (kor en jente rett og slett e fritt vilt om hu ikkje har med seg mannen/kjaeresten/faren sin).
Den siste tiden har me tilbringt i Strandbyen Puri, kor stranden e vakker, men rett og slett et menneskelig toalett om en gaar for langt mot ost. Me vandra langs stranden for aa finne den lokale fiskerlandsbyen, og saa plutselig, saa me at strandkanten ikkje bare va av sand lenger, men av masse masse baesj, en dod hund, soppel, en stor dod skilpadde og tre personer sittende paa huk som gjorde sitt fornode. Eg fikk litt panikk, og det blei ikkje bedre av at me blei invitert med hjem til noen i fiskerlandsbyen, som i bunn og grunn va en haug me hus midt oppi denne stinkende miksen av sand og toalettavfall. For aa komme oss til det lille lille huset dis, maatte me krysse haugen av baesj. Det va ganske ille, spesielt naar en tenke paa at det e her disse menneskene bor gjennom hele livet deres.
Etter Puri kom me tilbake igjen til Kalkutta, og det e her me har vert igaar og idag. Me har vert saa slitne og rett og slett litt lei av India, saa me har ikkje gjort saa veldig mye her. Idag va me paa et nydelig og ekstremt folksomt blomstermarked, med tusen farger og enda flere personer. Det va utrolig vakkert, men fornoyelsen hadde nok vert en smule storre om eg (Helene) ikkje hadde faatt vesken min skjaert/rifta opp saann at lommeboken min falt ut og forsvant blant folkemylderet. Vel vel, noe galt paa turen maatte vel komme. Heldigvis har eg backup kort, pluss eg faar kanskje god karma naa siden den heldige indiske finneren/raneren sikkert blir kjempeglad for pengebelopet som laa oppi.
Resten av dagne idag har blitt tilbringt i en Beauty Parlor, kor me begge har faatt skikkelig henna. Eg har faatt den tradisjonelle bryllupshennaen som gaar langs armene og beina, Ingeborg fikk en nydelig kreasjon langs armene og ryggen. Vakkert! Det hele tok "bare" 2.5 timer. Paa hver!
Ellers kan eg jo fortelle litt om stedet me bor paa naa. I Puri bodde me heilt fantastisk i et gammelt palass, kor heile bygningen va som en stor familie, og det foltes ut som om me va paa feriekoloni/kostskole. Me spiste middag langs et stort langbord kver kveld, saa film me barn, hadde dype samtalere me eldre reisende og utveksla tips med ande backpackere. En fantastisk tid og et fantastisk sted aa bo! Tilstanden paa hostellet vaart her e ganske annereledes, det eneste som e likt e prisen og at me bor i "dorm", fellesrom. Stedet me bor i, ligge midt i backpackerstroket i Kalkutta, og folkene som bor her e asiatiske backpackere og eldre, slitne hippier som endelig har klart aa rive seg vekk fra Goa og naa maa vente paa sitt Exit Visa i Kalkutta. Bygningen e eldgammel, og e en britisk bygaard, omringa av andre bygaarder i britisk/amerikansk stil. Paa veggene e det tegnet nydelige tegninger, skitten do-graffitti og poetiske dikt. Det e et morsomt sted, det her. Det foles ut som om me bor i Blitzhuset i Oslo, bare for hippier. Eg fole det aller helst som om me bor ulovlig i et kunstnerisk kollektiv i Brooklyn, og det faktum at me ikkje bare har hippier te naboer, men og fire tre uker gamle kattunger boende i en boks utenfor doren vaar, forminske ikkje Free Love folelsen!
Vel vel, dette var vel det siste fra India! Neste innlegg: HANOI!
NAMASTE FRIENDS!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar