I dag e det mandag. Me reise på torsdag (!!!). Ka betyr det?

Jo; det betyr ein håndful med sommerfugler i magen. Ein dasj me nerver. Ei klyba me gruing. Men hovedingrediensen e og forblir inntil videre GLEDE.

Kordan ligge me ann? Fint. Tror eg. Tror Helene. Me ligge sikkert heilt fint ann. Om me ikkje ligge fint ann vil nok vise seg i løpet av de siste dagene me har igjen her hjemme i goe, gamle, trygge, Stavanger. Visum? Check. Pass? Check. Billetter? Check. (må huske å printe ut hos naboen kl 2400 dagen før me drar). Penger? Check. Idoform? Check. JADDA. alt e på plass. Tror eg.

Torsdag e den store dagen. Avreise fra vår allers lille, kjære, kjente Sola Flyplass. Så bære det avsted te litt mindre kjente, men forsatt ikkje skumle London Heatrow. Også ska Jet Airways ta oss videre te det absolutt ukjente, skumle, store, fantastiske, andreledese India. Ka e det me har komt oss inn i? Sannsynligvis ein utrolig reise. Og uansett ka som skjer på veien, så blir det nok ein reise me komme te å fortelle om te små dredonger ein eller aen gang langt der fremme i tiden. Me andre ord, ein reise me seint komme te å glemme. Ikkje sant Helz?

Me tenkte å at me  skulle opprette ein blogg sånn at me e i tråd me tidens kommunikasjons- og medietrend. 

 (Og litt fordi me ønske at familie og venner ska kunne følge me på kor me e, ka me gjør, ka me har sett, kem me har møtt, ka me har spist, ka me ikkje burde ha spist osv. Og litt fordi me heilt sikkert komme te å ha behov for å forevige våre inntrykk og følelser her på nettet. Kem vet kem som komme te å lese denne her nostalgiske innledningen!? Kanskje ingen. Kanskje George Clooney.)