...e sinnsykt varmt. Om me syntes Vietnam va varmt, ante me virkelig ikkje koss Kambodsja e. Det va hvertfall det me tenkte naar me ankom Phnom Pehn me buss fra Saigon. Me va litt bekymra for kossen grensekryssingen kom te aa gaa, m en dette gikk overraskende lett, mistenkelig lett. Me gav passene vaare te bussguiden vaar, saa ordna han alt. Og naar me sko gjennom karantenen, blei Ingeborg stillt det eineste "helse"sporsmaalet me fikk av den glisende kambodsjiske grensevakten, og det va: Are you single???
Phnom Pehn va som sagt meget varmt, men ogsaa meget kjekt. Det va to sterke dager me hadde itte kverandre, daa me for me tok bussen til Kambodsja besokte Krigsmuseet i Saigon og dagen etterpaa drog te Killing Fields. Krigsforbrytermuseet i Ho Chi Mihn va virkelig bra, et av de beste museene eg har vert paa. Ikkje bare fordi det va sterkt og trist aa se alt som skjer under krig og kor vel dokumentert det va, men mest av alt for aa se maaten det heile ble lagt fram paa av de Vietnamesiske myndighetene. Der va alle bildene av amerikanske soldater lagt frem paa en ganske antiamerikansk maate, og alle vietnamsiske soldatene va Patriots. Propagandaen va ikkje saerlig skjult og amerikanerne ikkje saerlig spart for kritikk for aa si det saann.
Men uansett kor trist dette va, slo det ikke opplevelsen me hadde naar me saa den mest kjente av mange Killing Fields. Killing Fields e en betegnelse paa et omraade kor Rode Khmer tok med de fangene som skulle drepes, nettopp for aa drepe de. Killing Fields uetnfor Phnom Pehn e gravsted for ca 20 000 mennesker, mange kvinner og barn. Det va ubeskrivelig aa se monumentet laget av over 8000 hodeskaller, rangert etter kjonn og alder, og rett og slett ekkelt trist aa saa gaa gjennom de mange mange massegravene. BEsoket va ytterst deprimerende, men likevel viktig aa ha faatt med seg.
Naa e me i en liten kystby som hette Sihanoukville, og snart gaar turen ut til en pitteliten oy kor kun rundt 30- 40 backpackere befinne seg. Her planlegge me aa ikkje gjoer noe aent enn aa slappe av og sole oss og bade saa lenge me orke. Late dager tas imot med glede!
Hellepelle, så mye dokk lære! Heidi hadde storkost seg.
SvarSlett