Landsbyeventyr

Eg (Helene) har vert veldig daarlig te aa blogge i Vietnam, men det e rett og slett litt tetak naar en ikkje har me PC sjol, eller i det minste en PC som fungere (Tord sin data krasja andre dagen). Men naa faar eg endelig ut fingen, siden de andre sove frempaa uansett (syvsovere!) og eg ikkje har noe bedre aa gjoer paa.

Vietnam va heilt fantastisk og tiden har gaatt utrolig fort, noe som jo maa bety at me har hatt det veldig kjekt. Vaeret va flott, strendene fine og maten deilig, tror me spiste merr i Vietnam enn me gjor under heile Indiaoppholdet! Det eineste eg synes va litt dumt i 'Nam, va rett og slett at det va litt for lett aa ver backpacker der. Alt skjer heilt av seg sjol, og enkver idiot kan dra paa backpacking i Vietnam (og trust me, de va det mange av, idiotene altsaa). Vietnam va ikkje backpacking, men flashpacking. Ikkje ein gang stod me ovenfor et problem eller utfordring, alt blei lagt opp easy peasy og det va konstant turister overalt. Dette e jo egentlig vel og bra, men itte India virka det litt vel kommersielt. Kunne like saa greit reist rundt me en rullekoffert liksom.

Men! Vietnam va utrolig bra altsa, vil anbefale alle aa reise dit. Den kjekkeste opplevelsen eg hadde tror eg va naar meg og Tord la ut paa en aldri saa liten sykkeltur ut paa landsbyen utenfor Hoi An, noe som blei te et ganske stort eventyr. Forst sykla me etter instruksjoner og etter "kartet" hotellverten hadde tegna for oss. Men dette gikk ikkje saa bra, og snart fant me oss sjol syklende langs motorveien i 30 grader klokken 12 om dagen. Saa me bestemte oss for aa ta inn en random sidegate og vips! va me i tjukkeste landsby. Her va det en overflod av unger som tydeligvis akkurat hadde slutta paa skolen, og de overfalt oss heilt. Den lille timen me va i den landsvyen hadde me (og eg overdrive ikkje) 15-20 unger folgende itte oss mens de fnisa og tok paa disse rare veslitge skapningene. Meg synes de bare va litt teit tror eg, men Tord derimot kunne sikkert tatt med seg heile gjengen hjem. De simpeltent elska den hoye, blonde mannen! Han blei nesten tatt te fange av de. Me provde aa spor de om veien videre, men korenn me pekte sa de bare: No no, saa me bestemte oss bare for aa prove oss videre langs en tilfeldig vei. Det va forst itte me hadde sykla der en stund at me kom paa at grunnen te de kanskje sa No no kunne vere pga minedaren som fortsatt e i landet paa utraakka veier, saa me blei litt nervose. Men me leve jo tydeligvis ennaa. Me sykla oss vill i risaakre og maisaakre, og etter et par timer me fantastisk landsskap, fant me oss sjol me en blindvei kor me hadde valget om aa krysse en gravplass, gaa mot et slakteri kor kuene skreik (huff det va ekkelt) eller bevege oss mot et tomt hus. Valget falt paa det siste, og me endte opp me a trille syklene vaare provende gjennom det tomme huset, noe som gikk fint, men som va litt skummelt siden me ikkje saa eller horte noen folk, aent enn slakterhuset borti veien. Saa bar det videre gjennom aakre og gress, og landskapet blei binere og finere. Heilt te men kom te en dam. En bonde me traff paa veien saa te oss at me maatte krysse denne dammen, som va full av vannliljer og riktig vakker, men eg va en smule (veldig) redd for diverse igler, slanger osv. Heldigvis va Tord mann nok te aa ta av seg buksene og traakke over vannet mens han bar syklene vaare over. og vannet va dypt! gikk meg opp te rompen! Men dette va jo eneste veien me kunne ta for aa komme oss ut av bondelandsbyen.
Eventyret toppa seg paa hjemveien naar den eine pedalen paa sykkelen min falt av, og me bytta paa aa sykle me ein pedal. Nice.

Alt i alt et ganske kult eventyr!