RAJASTAN

Naa har det gaatt et par dager siden sist blogginnlegg. Det e rett og slett fordi me har hatt det saa utrolig travelt og sett og opplevd mye. Sist me forlot dokker hadde me akkurat moett to norske jenter som reiste rundt paa samme maate som oss. Det var et veldig kjaert syn! De hadde vert her en smule lenger, og kom me tips og triks. Hovedtipset me tok med oss va: ikje ver redd for aa stole paa inderne! Og det har jammen hjulpet oss og og gjort de siste dagene helt fantastiske.

Indere e snille, utadvendte og smilende, og smile du tilbake begynne de gjerne aa prate med deg eller invitere deg paa en kopp chai (te med melk, krydder og sukker). Eg forstaar ikkje heilt koffer det e Thailand som har blitt dopt Smilets Land, for i India synes eg folkene e mye hyggeligere og smilende! I forigaar va me i en by som hette Bikanir. Her gikk me paa marked og kikka, fikk staa bak gronnsaksbodene og snakka me en sjarmerende inder, og saa et stort fort, et av mange me har sett de siste dagene. Her inne kom me i snakk me en som jobba der, og det endte me at han tok oss me rundt i deler av bygget som egentlig va stengt for publikum. Det va utrolig vakkert, med glassmosaikk og sandstein. Han hadde ogsaa en liten photoshoot med oss, sa kor me sko staa, ka me sko gjoer osv. Det va litt morsomt.

Saa drog me videre til Jodpur, og det e noe av det vakreste og mest utrolige eg har sett. Nesten hele byen e farget blaatt, fordi de lage blaamaling av kalkstein og nitritt, noe som gjoer at myggen holde seg vekke, og gir husene en karakteristisk farge. Me vandra rundt i byen og tok bilder av og prata me masse hyggelige mennesker. Den hyggeligste av alle va en dame som holdt paa aa bygge nytt hus. Hu tok oss me inn i huset sitt og opp paa taket, for her har alle takterasse, a la Aladdin. Utsikten herfra va heilt fantastisk, og de blaa husene saa ut som et gigantisk lappeteppe! Saa fortalte konen om livet sitt og familien sin, foer hu tok oss med inn paa soverommet for aa lage Henna paa oss. Her dukka etterhvert mannen hennes opp, og me fikk se indisk kjonnsfordeling i praksis. Med en gang mannen kom inn, va det han som tok over pratingen, selv om kona va veldig kjekk aa prate me og hu hadde masse aa si. Mannen va og veldig paagaaende og ville ha noe te aa minne oss om fordi han samla paa ting fra turister. Og jo visst, i hyllene va masse dippedutter han sikkert har samla gjennom sesongene av reisende. Kanskje eg ville gi klokken min te han, som et minne? Men her greip heldigvis Fru Inder inn og sa han maatte gi seg. Eg endte opp me a gi han nokkelknippepynten min og et passbilde av meg sjol.

Saa bar det opp videre i Jodpur for a se paa byens fort. Fortet tok 540 aar aa bygge, og det va.. rett og slett ubeskrivelig. Det mest utrolige eg har sett, noen gang! Det va mye storre enn en sko tro, og det bare blei storre og storre desto lenger du gikk inn i det. Det likna paa et slott fra Ringenes Herre eller fra Narnia, eller noe Kong Salomon kunne bodd i! Det hadde heilt ekstreme detaljer og utskjaeringer i sandstein, samt malerier og mosaikk. Og dette va svaert! Det stusselige slottet vaart i Oslo blekne i forhold og e ikkje verdig tjenerboligene te de Indiske Maharjaene. Men dette fortet va ikkje godt nok for Maharajaen paa 1800tallet, saa han bygga et nytt, overdaadig palass et stykke unna. Det e idag gjort om te  5stjerners hotel og museum, samt privatbolig for Maharajen og hans familie. For ja, de har ennaa Maharajaer, men de e uten makt. Litt sann som vaar kjaere Harald.

Itte det maatte me kjoere i 7 timer for a komme oss te Jaipur, minst 3 av de va i bekmorke. Det e skummelt me tanke paa veiene og kjorestilen te folk (tror me har funne ut at trafikkregelen e at ein kan ligge midt mellom feltene saa lenge det e plass, noe det som regel ikkje e saa det blir ekstremt mange forbikjoringer og bytting av felt), pluss at det va paa landevei.Heldigvis hadde me et testopp i en landsby med en ekstremt hyggelig mann som gav oss tekopper av leire og anbefalte oss a ta en aen vei. Sa me endte opp paa en firefelts motorvei, og kom oss dermed helskinnet fram. Fjo.

Idag e forste dag paa lenge kor me ikkje e paa reis, og den har blitt benytta me aa gjenforene oss me Tigrene (Stian, Jonas og Nikolai), sett paa nok et imponerende fort, og brukt litt for masse penger i en smykkebutikk. Eg (helene) valgte a designe en egen oredobb for hele 1400 rupi!!! Det e kun 180 kroner, men likevel masse masse penger her i India. Saa ble me spaadd av mannen me kjopte av, og det va sjokkerende og skremmende riktig treffende. Skummelt. Ikveld baere det avgaarde te en skredder. Her ska me laere aa lage indisk mat og saa spise middag der, hele gjengen me sjaforene og alt. Det e selvfolgelig bare for aa selge klaer og faa oss te aa kjope, men om me har nok viljestyrke komme med hjem med et gratis maaltid i magen.

So far, so good e alt eg kan si! India e et fantastisk land, og det som sette mest spor (klisjeaktig nok) e de utorlige menneskene me mote her, av baade indere og backpackere. Me har det rett og slett ganske fint, og fole oss trygge. Sjaaforen vaar e veldig overbeskyttende, me har gitt han kallenavnet Pappa fordi han passe saa godt (litt for godt) paa oss, og advare oss mot alt og alle. Me begynne a bli veldig gode venner med denne mannen som laere oss utrolig mye om Indias kultur og religion, og jammen har me ikkje hatt en ganske merkelig, morsom og absurd samtale om ka "lesbisk" betyr. Men det e en aen historie.

Bilder komme snart!