tuut tuut i 10 timer

Som sagt saa gikk ting fort i gaar og plutselig hadde me faatt bla. mini rajastan rundt paa fire dager. Det bor sies at rajastan e ein av de storre statene her i india og at avstandene e store, saa ein saakalt mini tur av rasjastan e sv'art ambesiost.. Men mannen ved reisekontoret i gaar sa NO PROBLEM og smilte me de pene tennene sine. Joda, no problem for all del ... Men det aa kjore 10 timer og dekke det som sies aa ha vert 600 km, e ikkje min favorittaktivitet. Men naa ja, skasje klaga, som me seie hjemme. For det e virkelig ein opplevelse aa, til tider, suse igjennom et spennende og vakkert landskap, og oppleve alt livet som utfolder seg langs National Highway 11. I dag har vi ved flere anledninger vert centimeter fra aa kjore pa hellige kyr, sett forbauset paa busser med like mange mennesker inni som paa taket, sett en del rajastanere bruke  grofta som toalett og skimtet fargerike sariere i aasiden, krumboyd over jordbruket. Raj, kan alltid fortelle nar "the road is nice" og "the road is not good", noe vi ogsaa merker overaskende godt (har hatt en del nesten-dunker i taket pga "road not good").

I denne pakkereisen er standaren paa hotellene hoye. Litt for hoye for oss backpackere syntes vi. Det er litt saann "pa-ferie-me-familien-" standar (no offence),som vi egentlig ikke hadde sett for oss. men vi er tross alt i india, og prisen forblir utrolig lav me tanke paa hva vi faar.. men vi foler oss ikke i oyeblikket som EKTE backpackere. Men det kommer nok en tid for det skal vi se, og da ber vi muligens oom aa faa dette lukseriose livet tilbake.

Ellers e synet paa kvinner dette landet ganske rart, litt morsomt, gammeldags og en smule.. tja, kan eg sei teit? For det forste faar me utrolig mange rare blikk av menn her. I New Delhi fortalte Sunny oss at vestlige kvinner blir sett paa som sluts, toeser, horer, you name it. Egentlig ganske forstaaelig med tanke paa at de kler seg i lostsittende sarier, og me i miniskjoert osv. Men me kler oss saa likt som dem me klare; lose bukser og topper, ingen bare skuldre eller knaer. Likevel e det lange blikk, og eg har komt te den konklusjonen at det spille ingen rolle kossen me kler oss, ka me gjoer, om me smile eller ser sure ut: me e losaktige. Og grunnen kan godt vaere den Sunny fortalte oss igaar: Indiske menn ser mye paa vestlige erotiske filmer, og tror dermed alle vestlige jenter e slik. Vel vel.

Det har uansett vaert utrolig fascinerende aa se kossen kvinners klesstil blir mer og mer fargerik, men ogsaa mer og mer tildekkende desto lenger vekk fra byen en komme. Sariene / punjabdraktene kvinnene har paa seg e heilt vannvittig vakre; sterke farger, broderier, perler og sjal. Og desto mer kvinnene dekke seg til, desto finere blir de spor du meg, der de vandre rundt tildekket i vakre sjal som de har svopt rundt kropp og hodet. For ja, her vise ikkje kvinnene ansiktene sine, hvertfall ikkje naar de gaar ute i gatene eller jobbe utendors. De har sjalet feste til siden, hengende over ansiktet loest, eller trukket ned foran hele hodet. Ein ser heller ikkje saa mange kvinner ute i gatene, de horre nok til hjemme, selv om me saag en del kvinner frakte stein sammen med mennene idag (en form for likestilling kanskje?). Men det e kanskje ikkje saa rart, for ute paa landsbygda e hinduismen enna praktisert konservativt virke det som, og ifolge Manu, en vis mann i hinduismen som har lagt 2000 og noe leveregler, ska kvinnen behandle mannen sin som en helt, ogsaa naar han ikkje duge te noe eller soke samkvem me andre jenter. Men sko kvinnen finne paa aa ver utro ska hu steines eller noe saann, slik som det jo staar i bibelen og. Uansett, poenget e me blir sett mye paa av mennene her, og en gjeter me saa rakk litt diskret fing te meg idag mens han smilte te meg. Eg haape det betyr noe aent enn det betyr i Norge, men eg tvile. En form for invitasjon kanskje? Huff.

Men naa har me truffet noen norske jenter, saa maa prate litt med de!